Murphys Law på Teatris Festival Helsinki.

Fredag 24 mai, dag 1.

Dagen startet klokken halv fire på morgenen. Tre av oss tok flybussen til Gardermoen. Jostein skulle kjøre selv til flyplassen. Men da vi kom frem fikk vi oss en stor overraskelse. Jostein hadde nemlig blitt så syk i løpet av bilturen at han ikke kunne bli med på turen. Vi satt lenge med frokost, men hadde vi ingen anelse om hva vi skulle gjøre. Skulle vi dra, skulle vi ikke dra? Kunne vi spille uten Jostein? Skal vi dra og delta som tilskuere? Vi bestemte oss for å dra uansett. Det er jo nemlig slik at Thomas, som var reiselederen vår, spiller trommer, og etter litt overtalelse gikk han noe motvillig med på å spille en låt på åpningen av Teatris. Dermed hadde reisen et mål, og vi kunne sette oss på flyet – veldig spente og litt usikre på åssen det skulle gå. 

Noen timer senere satt vi i en Taxi. Vi hadde ankommet Helsinki, og vi hadde møtt med to råtøffe jenter som skulle «passe på oss», Sonia og Milla. Turen gikk til en lokal skole der vi ble tatt imot, ønsket velkommen, og la igjen bagasje etc. Tiden var knapp, og det var ikke lenge igjen til vi skulle spille på åpningen av festivalen i nasjonalteateret. Vi dro dermed ganske raskt til sentrum av Helsinki, med gitar, bass og synth på slep. Vi manglet bare trommestikker, men det har de i Finland også. Heldigvis.

Da vi kom fram til nasjonalteateret tok det ikke lang tid til vi skulle ha lydsjekk. Folka der var proffe, imøtekommende og greie, og gav oss plenty med tid til å øve på låta. Etter noen runder satt den tålelig bra, nå fikk det bære eller briste. Vi fikk en del tid til overs før showet skulle starte, så vi benyttet disse timene til å se oss rundt i byen, drikke kaffe, le og lete etter Pirka. Konsertstart nærmet seg og vi gjorde oss klare.

Åpningsshowet ble fyrt i gang av diverse sceneopptredener og selveste kulturministeren snakket i evigheter om viktige ting. Alt foregikk på finsk, så vi forstod ikke mye, men de lo av og til, så han var nok litt morsom også. Bak sceneteppet stod vi klare, og like etterpå stod vi ansikt til ansikt med et fullpakket publikum. Det var vanvittig fett!

Vi skulle bare spille en låt under denne konserten. Konserten gikk megabra. Publikum var helt i hundre, til tross for at vi sang på norsk. Uansett var det fantastisk opplevelse, og vi er 100% sikre på at Thomas hadde det like fett som oss på scenen. Etter konserten fikk vi også noen venner. Vi ble kjent med et finsk band som spilte jazz. De var jättecoole. Dessuten ble vi bestevenner med Alva. Hun er norsk, og var i Finland i forbindelse med UKM hun også.

Etter åpningskonserten åt vi mat i byen. Rett før konserten møtte vi Sari (som var en av lederne for festivalen), hun elsket oss, og bestemte seg for at vi kunne spise på en fin restaurant, i stedet for maten som alle de andre deltagerne måtte spise. Det var et herlig måltid med tapas til forrett og de fleste tok biff til hovedrett.

På kvelden dro vi tilbake til skolen, der vi sov på liggeunderlag på gulvet i klasserom. Det er vi heldigvis vant til, og vi var slitne etter en lang dag og sluknet ganske fort.

Lørdag 25 mai., dag 2.

Vi startet dagen med å dusje i fellesdusjene. Thomas har nemlig sagt at hygiene er viktig. I halvsøvne gikk vi bort til spisesalen, der frokosten bestod av awesome sandwicher, kaffe og søt melk. Digg! Deretter dro videre inn til sentrum. Vi fikk utdelt kollektivkort dagen før som vi brukte på trikken. Finske trikker er dessuten bedre enn norske! Da vi kom til sentrum så vi på forskjellige teaterforestillinger. Det var blant annet en sameforstilling som vi likte veldig godt.

Hvem skulle trodd at vi likte teater? Murphys LaW utvikler seg stadig, nå også i dramatikkens verden. Denne dagen var det lagt opp til felles lunsj i sentrum på et sted som het Ressun lukio, som bestod av potetstappe og noen over middels spesielle avlange kjøttkaker. Iver likte maten spesielt godt. Etterpå rusla vi mange kilometer rundt i denne fantastiske byen, kikka på bygninger, biler og andre ting. Dessuten sjekket vi ut diverse tattoosjapper. Uheldigvis for oss fantes det ingen sjapper som hadde drop-inn timer, så denne ideen kom vi ingen vei med. (Heldigvis) Sola skinte, og etter å ha gått noen timer i byen kom vi oss innendørs i skyggen for å se en forestilling med vår finske venn Sonia, som var helt fantastisk! Da forestillingen var ferdig hadde vi plutselig dårlig tid igjen, for:

Vi skulle spille en konsert på en utescene et stykke unna, så vi kastet oss inn i en taxi på vei til Espan Lava. Vi kom rett til en lynrask lydsjekk, og like etterpå startet konserten. Vi spilte tre egne låter på denne gigen. Utrolig nok gikk denne konserten også veldig bra til tross for at Thomas aldri hadde spilt låtene før. Det var veldig gøy, men vi tenkte mye på vår venn Jostein, som satt hjemme i Norge og var syk.

Etter konserten dro vi og spiste middag. Det gikk i pizza denne dagen. Vår gode venner, Sonia og Milla fant et koselig sted. På kvelden dro vi videre til et slags «diskotek». Her var det mange deltagere som hadde samlet seg, og et ganske rått live-band spilte regga-pop De var nok ganske populære, det var tettpakket foran scenen hele kvelden. Det var festivalen som arrangerte dette. Vi mange fans selv på konserten vår, og de dukket opp her også. Iver og Mads måtte ty til autografskriving, og det var veldig gøy. Det minnet litt om glansdagene hjemme i Norge, da jentene gråt da vi dro.

Vi fikk tillatelse til og utforske byen ytterligere, og slang oss med Sonia på en bytur. Vi ble litt sene hjem, da det viste seg at alle i Helsinki skulle ha taxi på samme tidspunkt. Men det gikk fint tilslutt og vi sov godt siste natta på de “deilige” sengene våre.

26 mai, dag 3. 

Denne dagen startet også med noen heftige sandwicher og en varm god dusj! Det trengte vi. Ganske tidlig dro vi inn til sentrum, nok en gang. Sola skinte, men i dag blåste det litt. I Helsinki sentrum var det fullt av liv, det var mange ting som foregikk i tillegg til Teatris. Vi rusla rundt på et marked der vi kjøpte økologisk Cola og litt annet snacks. Det var også noen skikkelig søte jenter som spilte coverlåter på gata. Vi ropte noe på finsk til dem, men de forstod nok ikke så mye av det vi prøve å si. Herlige Sari bad oss på pizza før vi skulle dra, der vi snakket ut om hva vi hadde opplevd i helgen. Det var veldig kos.

Etter å ha samlet bagasje og instrumenter satte vi oss i Nationaltheatret for å overvære avslutningsshowet. Det var noen morsomme og fine innslag, men det er neimen ikke lett å få med seg alt når det er på finsk. Vi måtte gå midt i showet for å rekke flyet, og vi felte nok en tåre eller to da vi måtte si farvel til våre nye finske venner. Men taxien stod klar, og snart var vi om bord på flyet som skulle ta oss hjem. Slitne og fulle av nye inntrykk sovnet vi fort, og plutselig var turen slutt. Tusen takk for alle herlige opplevelser Finland, og takk til Ukm Norge og Fylkeskommunen for denne enorme muligheten. Vi skal tilbake for å si det sånn!

Vennlig hilsen Murphys LaW